hjem

Om Anders Holm

Skrevet av Jonas Rusten Wang, bestekompis.
(Det er kleint å skrive om seg selv, så jeg ba en kompis gjøre det)

Mens de fleste mennesker er ganske middelmådige, er andre født inn i en funksjon som de mestrer til fingerspissene. På samme måte som Collina (han skalla fotballdommeren) er født til å dømme fotball, og Jonas Gahr Støre er født til å være utenriksminister, er Anders Holm født til å drive med kreativ kommunikasjon.

Fra han var bitte-liten fikk han være med faren sin i NRK-bygget, der han løp rundt og bygget nettverk. Allerede som 6-åring drømte han å jobbe som journalist, i en alder der hans jevnaldrene ikke engang visste hva ordet journalist betydde. Når resten av gutta var på fotballcup gikk Anders rundt med speilreflekskamera og tok bilder av blomster, mens han grublet over hvordan han på best mulig måte skulle forfølge sin egen karriere.

Du må på ingen måter misforstå, Anders Holm er en uhyre jovial og omgjengelig type. Grunnen til at de fleste som kjenner Anders liker han veldig godt er verken at han er god i sport (han suger), er imøtekommende (han hater fremmede, selv om han skjuler det overraskende godt) eller er flink til å holde avtaler (han kommer i beste fall for seint). I tillegg har hans store mengde arbeidserfaring i ung alder gjort ham irriterende blasert. Han er en halv-breial flinkis som lett kunne blitt hata på hvis ikke han hadde hatt sin superevne. Hans popularitet skyldes at han er flink til å fortelle historier.

Etter hver fest, reise eller hendelse av noe slag kommer Anders med en beretning som får alle utenforstående til å tenke ”fy faen så moro det må være å henge med Anders Holm”. Enhver minste detalj kan Anders spinne en morsom og fengende historie ut av, uten nødvendigvis å ljuge så altfor mye. Kamerater av Anders er jo selvfølgelig takknemlig for dette, ettersom de da selv blir en del av Anders eventyrlige forteller-verden.

Samtidig må det sies at Anders er uredd og frittalende, ofte på grensen til det arrogante. Når jeg studerte med Anders i Maastricht, overtalte han meg til å bli med i en studentavis som ble drevet av noen eldre studenter. Vi troppet opp på et introduksjonsmøte der nye studenter kunne melde sin interesse. Jeg gjorde så godt jeg kunne for at de eldre studentene skulle se på meg som en trivelig og vennlig person. Anders derimot, startet med å legge ut om hvor elendig studentavisa var. Den hadde håpløst design, uoversiktlig oppsett, dustete navn og drepende kjedelig innhold. Anders plukket hele prosjektet fra hverandre, og konkluderte kategorisk med at det egentlig var ingenting i studentavisa det var verdt å beholde.

De eldre studentene, som hadde jobbet hardt og lenge med avisa si, satt perplekse og kunne ikke skjønne at denne veslevoksne førsteårsstudenten hadde kritisert dem så til de grader. Når møtet var over var Anders Holm ingen populær mann, men så ble jo også avisa totalt forandret etter at han tok den over.

Man kan si mye om Anders Holm som det ikke vil stå noe om på dette nettstedet. Det at han for eksempel har ridd naken på en hest i fylla er jo ikke noe allmennheten trenger å vite om.